Det var en gang en liten fugl som hadde bygd redet sitt i gresset, og lagt eggene
sine i redet. Da kom kjempen Orion gående. Orion var en jeger som ikke sparte noen liv,
men slo i hjel alle dyr han kom over. Fuglen bad Orion pent om ikke å trampe i
stykker reiret, men han bare lo hånlig, og knuste både reiret og eggene med den store
foten sin. Fuglen gråt og sørget over eggene sine, og var fra seg av sorg. Da kom vårens
gudinne, Ostara, gående. Hun spurte hva som var i veien, siden fuglen gråt så sårt.

"Orion har trampet i stykker reiret mitt, og eggene mine ble knust!" gråt fuglen.
"Da forstår jeg at du sørger, men kan du ikke bygge et nytt reir?" spurte hun.
"Jeg tør ikke så lenge Orion er i nærheten, for han er så stor og sterk at
ingen kan hamle opp med ham. Å, jeg skulle ønske at jeg var et annet dyr!
Jeg skulle ønske at jeg var så rask og lur at jeg kunne lure Orion."
Da spurte gudinnen om fuglen ville at hun skulle forvandle den til et sånt dyr.
"Å ja!" sa den vesle fuglen. Gudinnen forvandlet fuglen til en hare, og ga den navnet Lepus.
Haren, som hadde vært en fugl, tok et prøvende hopp, ristet litt på ørene og sa:
"Så merkelig det føles. Så lange ører jeg fikk! Og for noen sprang jeg kan gjøre!"
Den hoppet begeistret rundt omkring, og var lykkelig over
den store forandringen som hadde skjedd med den.
"Takk for at du forvandlet meg!" Så hoppen haren av gårde.

Den vesle haren Lepus hoppet glad rundt omkring, og hadde det godt.
Men da det ble vår igjen, ble Lepus trist til sinns. Vårens gudinne,
Ostara, kom vandrende gjennom skogen, og fant den triste haren.
"Hva er i veien, Lepus?" spurte Ostara.
"Jeg vet ikke riktig" sukket Lepus. "Nå om våren føles det litt merkelig."
"Vil du kanskje at jeg skal forvandle deg til en fugl igjen?" spurte Ostara.
"Nei, det er ikke det" svarte Lepus. "Det er bare det at det er noe jeg savner
så veldig nå om våren, og det er å legge egg. Du skjønner, jeg har lagd meg
et lite reir i gresset der borte, men det er ingen egg i det."
"Å, var det ikke noe annet," sa Ostara og klappet haren.
"Legg deg der borte i reiret, Lepus. Og vær helt stille."

Ostara bøyde seg ned over haren og pustet på den.
"Nå, hva var det som hendte?" spurte hun etterpå.
Haren kikket forsiktig ned i reiret, og utbrøt: "Et egg! Jeg har lagt et egg!"
Enda en gang bøyde vårens gudinne seg ned, og denne
gangen  pustet hun to ganger på den vesle haren.
"To egg til!" ropte den helt ute av seg av lykke.
"Nå er det tre egg i reiret, et rødt, et grønt og et blått!"
Ostara smilte. "Og nå skal du få vite en hemmelighet", hvisket hun.
"Fra nå av skal du kunne legge egg en gang i året. En gang hver vår.
Det er min gave til deg, Lepus. Og nå, farvel!"

Og mens haren, stolt og lykkelig, beundret de fine eggene sine,
vandret vårens gudinne videre gjennom skogen.

En förklaring till påskharen finns i den grekiska mytologin:
Det var en gång en liten fågel som precis hade lagt ägg i sitt bo på marken, men då kom
jägaren Orion och trampade sönder boet. Vårens gudinna Ostara undrade varför fågeln var
så ledsen och fick veta vad som hänt. Fågeln önskade att den vore ett snabbfotat och listigt djur
i stället, så Ostara förvandlade den till en hare som hette Lepus. Ett år senare träffade vårgudinnan
haren igen och fick veta att en sak gjorde denne ledsen: när alla fåglar byggde bo och lade ägg
under våren. Då gjorde Ostara så att haren kunde lägga ägg en gång om året.

Ingelas påsk

Grafik från Marsha´s Graphics Garden,
som verkar ha upphört